Det er heller ikke lett å fortelle dine nærmeste om ting som sårer deg dypt og skuffer deg gang på gang. Bare fordi du er redd/vet at det sårer dem. Men hva er verst da? at du tier resten av livet for å skåne dem mens ditt hjerte egentlig blør. Eller at du tar opp saken en gang for alle og får vedkommende til å innse hva som blir gjort feil og som plager deg.
Hvis han eller hun er fornuftig og klarer å reflektere, vil de nok innse fort at du bare forteller fordi du bryr deg, deres forhold var viktig siden du tok deg bryet til å ta opp en ubehagelig tema som har plaget deg 1000 ganger mer enn det du egentlig forteller. Fordi ditt ønske var da vel ikke å såre for å såre!
